Hva Skjera??

Sitter hjemme og funderer.. Min tøffe, tøffe Ane, har tatt med seg ski, Gu og seg selv ut i det store utland. Nærmere bestemt Utah, Park City, USA (correct me if im wrong...) . Jeg synes det er tøft!! Og av en eller annen grunn har jeg sunget på; her kommer tøffe tøffe tøffe tøff, dudududu, helt siden jeg begynte å skrive... RART!

Men tilbake til saken kanskje...
Da hun dro, sa hun at jeg måtte huske å oppdatere bloggen min om helt hverdagslige ting som skjer... Og jeg kan trygt konkludere med at det ekke så mye som skjer....

Idag for eksempel:
Jeg startet dagen med å møte Magnus, en klassekamerat fra videregående, sinnsykt tøff (viser seg å være gjennomgangsordet det gitt) fyr som jeg digger:) Vi satt først ca tre timer på Fru Hagen og deretter dro vi for å spise på Godt brød. Vi måtte først hjem til Magnus og hente brød, grunnet hans allergi mot gluten, ganske moro:) Det er visst en jente som jobber der som har gluten allergi og de driver visst å vitser og morer seg med det, gluten-nerds:), det er søtt da!!

Da vi sa farvel dro jeg bort på min stam-kafe på alexander kiellands plass for å kjøpe smoothie, de smaker knallgodt! Der satt en lettere merkelig dame, Bente, som mente at klesskapene mine var hjemsøkt. Hun er visst synsk, og nå er jeg redd for klesskapene mine... Hun nevnte noe om at jeg kunne rope ut, "pass dere, ellers kommer Bente". Følte meg ganske teit da jeg stod mutters alene for skapene mine og gjentok det hun hadde sagt:)

Etter å ha fått lånt en drill av en engel i nøden(mannen som jobber på kafeen), dro jeg opp i leiligheten min for å henge opp en sånn greie til å henge ytterjakker på. Det gikk fint det, følte meg veldig handy og litt mandig der jeg stod med en drill ute av kontroll og spikre til alle kanter, det gikk på et vis. Problemet kom da jeg skulle ha hele greia opp i kassen igjen. Det var som et umulig puslespill. 20minutter prøvde jeg, tilslutt fikk jeg bare klemt alt sammen og fikk igjen låsen , i håp om at alt satt som det skulle.. Krysser fremdeles fingrene for at nestemann som åpner ikke skader seg eller no...

Etter mitt man-stunt vasket jeg fem omganger klær, en måneds oppvask, vasket toalettet, støvsugde (den fikk med seg en sokk, et halvt håndkle, ti tusen q-tips og en sikkerhetsnål av ting jeg gjerne fortsatt skulle hatt!) Den suger for å si det sånn..:)

Ellers har jeg vært hos Marit en tur, spist pølse på gode, gamle Brekkehagen, håndtert en meget stresset mor som ikke var helt gira på at jeg skulle sitte i bil helt til Trondheim imorgen, og tilbø seg så fint å spandere billett. Ja takk sa jeg med glede i stemmen, og imorgen, presis kl 10.30, skal jeg mest sannsynlig være godt plassert i et deilig sete, akkurat festet sikkerhetsbeltet og er on my way til Trondheim der jeg skal tilbringe de neste fem dagene.

Gleder meg til å se deg Inga!!! (For alle som ikke forstår, min veldig høyt elsket kusine, som er bosatt i Trondheim)

Hipp happ, snipp snapp, nattata!! (Ane er tøff:)

Jeg skal gjøre mitt andre forsøk på noen bilder her:)

Caroline,er mine supersøte venn og kollega! Her er vi på kaffebrenneriet
og mimrer fra kvelden før:)

Kusinen til mamma fikk en rød, sexy cabriolet av mannen sin på 50-års dagen. Her er vi ute å prøver den. Sinnsykt kult og mye vind:)

Hanne er også en av mine beste venner og kollega, og her er vi på Tøyenbadet en natt i sommer!
Vi hadde også en heidundranes tur til Budapest sammen, som jeg senere skal skrive mer om!

Da hun møtte Hank

Klokken var rundt midnatt, en søndag vinternatt og jeg har vært hos en kompis og hentet et par røde, psykedeliske solbriller og sett den fantastiske filmen «A hitchhaikers guide to the Galaxy». Brillene har jeg naturlig nok plassert på hodet, og jeg står og venter på at det skal bli grønn mann.
Ut av en taxi kommer en lettere forvirret mann med langt hår og et kult glis. Han får øye på meg og begynner å synge; sola skinner osv..
«Er det lyst?»
Nei, har vært hos en venn og plukket opp brillene nå:)
«Åå, begynte å lure på hva slags trip du var på, liksom...»
Hehe..
Vi snakker litt mer om studier, klasser, jobb og videre, da lyset plutselig blir grønt, og deretter utrolig fort rødt igjen. Det kommer såklart en bil i full fart og jeg hopper inn på fortauet igjen.

Hører bak meg; « Du, du må da ikke bli påkjørt bare fordi du har møtt meg!! Take care.»

Jeg har møtt Hank von Helvete.

Tilbake til skolebenken!!

Det virker som mange, lange år siden sist jeg var på skolen. Da satt jeg gjerne bakerst, sammen med de "kule". Vi skrev lapper. Mange lapper, med tildels uinteressant innhold. De som var mest spennende handlet om gutter, fester og hvem har klina med hvem. KJEMPEFESTLIG!

Men nå er jeg her igjen da, begynt på høyskole og greier. Nærmere bestemt Oslo Markedshøyskole.

Utsnitt fra min første skoledag, på en helt ny skole;

Jeg har selvfølgelig mistet lappen hvor det står; du skal møte her og der klokken da og da.
Siden jeg hadde en viss ide om hvilken dag (14 eller 15aug 06) jeg skulle begynne, tenkte jeg at 14 aug mellom 09 og 10 var et supert tidspunkt å stille opp på. Så presis kl 9.30 etter at jeg hadde lett etter skolen i ett kvarter, som viste seg å ligge meget greit til, stilte jeg meg i den køen jeg så alle stå i, og ble der ca en halvtime, nådde registrering for så å finne ut at jeg sto i feil kø. "Så du skal begynne på reiseliv??", sa en gammel dame i grått. "Ehh, nei....", sa jeg og løp ut igjen. Hun må ha trodd jeg var fullstendig dust, men jeg er bare litt klønete:)

Halv elleve var det riktige tidspunktet, og jeg fikk registrert meg, møtt faddere, hatte noen mer eller mindre kleine navnelæreleker og omsider, etter å ha endt opp feil to ganger, kommet meg inn i riktig klasserom! Flink Eira:)

Her ble vi introdusert for noen utrolig entusiastiske lærere, en som var innmari kjekk og et par andre som snakket fryktelig varmt om det de skulle undervise i. Det var først da jeg forsto at jeg skulle gå reklame linja. Trodde egentlig det bare var markedskommunikasjon og markedsføring, men jeg synes jo reklame er veldig stas da! Pluss at på skolen blir elevene i vår klasse omtalt som de i reklameklassen! Tjohoo:)

Klassen virker super, men vi kommer nok ikke til å skrive lapper og hive de rundt slik som jeg er vant til, for mens jeg roter og romsterer rundt, i en heller ubrukelig veske, for å finne penn og papir for å notere i timen, tar de andre, ut fra sine überpraktiske bager, så rolig som bare det (altså da mener jeg uten en lyd!!!)opp laptopen sin og skriver i vei som om de aldri har gjort annet, mens jeg får krampe i alle fingrene av å prøve og holde følge... Kjipt!

Men på mandag, da er det min dag. Jeg har fått meg laptop og er klar for å erobre verden (eller skolen ihvertfall..) men min nye fine, hippe og trendy PC!

Mvh Eira, tusen hjertelig takk til min far som fiksa meg tidenes gave:)

Teknisk anlagt.. ehh.. nei...

Jeg kan ikke noe særlig om data, eller pc som de kaller det... Ingen ting om fjernkontroller, og heller lite om Gameboy (tok meg laaaang tid før jeg fant ut av: aha, SPILLEGUTT), Nintendo og den slags. Likevel er jeg den alle kommer til om tekniske greier, uten at jeg kan forstå hvorfor; videospillern funker ikke, det er noe galt med kjøleskapet, hva skjer med macen her a?? Alt dette er ting jeg ikke kan svare på, selvom jeg prøver. Jeg prøver hardt. Og lenge. Selvom jeg vet, VET, at det ikke kommer til å gå når det er jeg som reparerer.

Spill som går på tv eller data har jeg aldri greid. Jeg skjønte aldri noe av hvordan man bygde den byen i Sim city, alle bilene jeg kjørte i Need for Speed, som forsåvidt har ganske kul musikk, krasjet og jeg kom alltid på en god sisteplass, gjerne en eller to runder etter de andre. Ikke klarte jeg å vinne i Wrestling og ikke kunne jeg styre Prinsen av Persia, selvom han fyren, altså prinsen faktisk var ganske heit:)

Men i dag kom jeg over dataspillet jeg kan slå alle i. Jeg er rågod, etter mye øving da jeg var yngre. Hoppe hoppetau!!!!

Spillet heter så mye som Tronds hoppespill, og går ut på å hoppe i dette tauet.

Veldig spennende er det nå ikke, men svært avhengighetsdannende. OG jeg mestrer det, endelig kan jeg også si at jeg har en highscore!

Så til alle der ute, kom ikke til meg om noe er gærent med tvn eller bilradioen. Ikke spør om jeg har spilt Ninja guiden eller Halo, for det har jeg ikke, men kom gjerne til meg om det gjelder Tronds hoppespill.

For jeg ruler skikkelig!

London calling! Veldig standard men...

Okej, så jeg og min beste venninne Marit hadde tidenes beste Londontur:)Den innebar alt som skal skje når to mer eller mindre forvirrede og blonde jenter er i London for første gang.

Katastrof 1: Eira lost!! Første dagen:)

Marit og jeg står på Oxford Circus t bane stasjon og skal til Holburn.Toget kommer, Marit går på, Eira blir da stående igjen på stasjonen. hmm.. Problemet da var at Marit hadde min mobil, mine penger og min billett !Jeg tenkte som så, siden vi bare skulle to stasjoner drar nok Marit dit og venter på meg.Marit tenkte som så at Eira sikkert blir stående å vente så kommer jeg tilbake.Så mens jeg tok neste tog til Holburn, gikk Marit av på Piccadilly Circus, som forsåvidt er et veldig flott sted i London med denne reklameveggen og greier:)

Mens jeg febrilsk leter etter Marit her, kommer en veldig hyggelig konduktør og spør om jeg trenger hjelp. Tusen takk tenker jeg, men det viser seg at han helst har lyst til å bli med meg hjem. Etter et høflig NEI TAKK, løper jeg videre.Med tårer i øynene begynner jeg å innse at Marit ikke er her... Så jeg drar videre til snille, snille Fam som vi fikk bo hos. I håp om at jeg kan veien alene.

Mitt neste problem er at jeg ikke kommer meg ut av stasjonen fordi jeg verken har billett eller penger. Teit system!!!Tilslutt fikk jeg tigget til meg to pund og kommer meg omsider ut.. Siden jeg såklart hadde gått av feil fikk jeg tidenes lengste gåtur på Londons østkant, og det var jo selvsagt har Jack the Ripper hadde holdt til en gang i tiden, så jeg var en smule redd der jeg gikk...Det hele endte med at etter ca tre timer kom begge seg til Fam, heldigvis:)Laaaang klem!!

De neste dagene gikk med til vill shopping og en megakoselig tur til Notting Hill, og et fantastisk marked. Med skrekk for å sjekke kontoen gjorde jeg da ikke det, og bare brukte og brukte. Nå nærmer vi oss katastrofe to... Rett etter en delt flaske vin inntraff denne, dag tre.

Katastrof 2: Ikke noe sted å bo, dag tre:

Vi sitter å koser oss med en flaske vin, da plutselig telefonen ringer oss og forteller at Fams mor er på besøk for natten og det ikke er plass til oss.... Vi sjekker klokken, vel vitende (eller Marit vet hvertfall) om at Lastminute.com stenger halv seks. Klokken er nå 17.15. Vi hiver oss ut fra den fredfylte atsomsfæren vi befant oss i og ut i et helvete av stress. Løper den veien vi tror er riktig og magisk nok står vi plutselig utenfor, kommer oss inn og møter John!! Vår absolutte favoritt gutt!!Han årner å fikser for oss, og pruter seg til en god pris på et koselig hotell ikke langt fra byen.

Bra John, I love you!!!

Litt halvstusselig hotellrom, men etter noen øl og litt vin er det superfancy:) Vi går ut å spiser på Planet of Hollywood og koser oss masse. Finner ut at sykt mange feirer bursdagen sin her!!! Etter god mat vil vi ut en tur og prøver å finne et bra sted, men ender i Chinatown av alle steder. Slitne etter all flytting, spising og gåing drar vi hjem for kvelden og tenker at i morgen, da blir det byen:)

Severdigheter, og ingen katastrofer faktisk:)

Marit vet å få med seg alt, så vi tar like gjerne ALT på en dag! Og gud, så glad jeg er for at min kjære Marit er med, for jeg er ekstremt dårlig på både veiretninger og planlegging, og der er hun rågod. Så vi starter med Big Ben, av en eller annen grunn har jeg alltid forvekslet Big Ben med skjeve tårn i piza, så der jeg forventer et skjevt tårn, står en diger klokke. Men den er jo for all del fin, videre går turen til Westminster Abbey, derfra til Tate Modern museum, som er et fantastisk museum alle bør få med seg!!

Nå er tiden inne for hyggelig piknik i Hyde park, men når vi er der, får vi øye på Hard Rock Cafe og trasker heller inn her. Her slår min turistalarm seg på og jeg får bildedilla. Axl roses skinnjakke, steve vais dobbelthalser osv osv... Rart det der:) Men alt i alt Hyde park er en sinnskt svæææær park! Vi fyker videre til Buckingham Palace, slår av et foto til av oss foran en mega statue av dronninga, og Marit sier go kommentaren of a lifetime: One fat lady!!!Vi har ledd svært mye av det for å si det sånn:)

Vår severdighetsdag er endelig over og vi går innover mot sentrum, men blir holdt tilbake av en kjempefolkemengde, uten at vi skjønner hvorfor det er så fullt. Noen minuter senere får vi svar, da vi ser en GIGANTISK elefant i gaten, og da mener jeg diger, huge!!! Og om ikke det var nok, begynner den plutselig å sprute vann, overalt!! Sykt!

På kvelden tar vi turen innom Madame Tussaud og jeg dør av skrekk i skrekkabinettet og det tror jeg den franske gamle damen jeg grep tak i i panikk også gjorde:) Men vel ute derfra kom min bildedilla tilbake.

Eira og James Dean ble foreviget!!

Jeg tror jeg har oppsummert stor deler av vår fabelakige tur nå. Vi fikk sett utrolig mye, shoppet opp alle pengene våre, drukket masse god vin og spist deilig mat nye kule steder hver dag, ledd vanvittig mye, sovet på hotell, vært på byen, sovet to stykker på en oppblåsbar en manns madrass, sagt hei og hå til Fam, vi digger deg:) Og vi har rett og slett hatt det veldig fint, noe som leder oss til siste katasrofe.

Katastrofe 3, dag 6:

Vi har vært ute dagen i forveien og danset, våkner morgenen siste dag, dårlige som få og kommer oss omsider til toget mot flyplassen, som viser seg å ikke gå denne dagen... Milde himmel hva gjør vi nå?? Vi skaffer oss en taxi, som merkelig nok ser ut som en vanlig bil, men ingen av oss gidder å bry oss så vi sitter på hele veien til flyplassen og det kommer på 700 spenn, men men... De tre kvarterene i bilen var de 45 verste minuttene jeg hadde i London, de besto mest av å prøve å ikke spy i den flotte bilen vi satt i. Det gikk bra!!!

Overlykkelig inne på flyplassen heller vi i oss en liter vann hver, og er klare for taxfree mas. Her går vi rundt i evigheter og enser ikke tid i det hele tatt. Tilslutt spør jeg Marit når flyet går og hun sier 10.51. Vi sjekker klokken og 10.49 slår oss i trynet. SHIT!!! Vi beiner gjennom hele flyplassen, vet selvfølgelig ikke hvilken gate vi skal til, men havner rett sted. Der står en pottesur flydame, og sier: You are very, VERY late.

Takk, vi vet det.....

Hjemme i Oslo. Kjedelig, men vi sitter på utrolig mange morsomme minner fra turen. Jeg hadde det kjempegøy Marit, og takk for turen.

Jeg er veldig veldig glad i deg!!!!!

Er DU jaget av Radio1???

Jakten er i full gang igjen. Jeg er akkurat like ivrig som før, og det er knallgøy, samtidig som det er vanvittig frustrende!! Jeg har nå gått helt inn for å finne denne mystiske mannen med pengene, men har enda ikke hatt noen lykke..... Hva skal jeg gjøre???

Jeg har vært på riktig sted tusen ganger, løpt på en mann som skiftet bukser i prøverommet på Dressmann, jeg har sneket meg inn på Bislett stadion (ble helt greit kastet ut igjen:), jeg har løpt inn i huset der det satt en stakkars mann som ikke skjønte noenting da jeg ropte; ER DU JAGET AV RADIO1, og ble møtt av følgende svar; kom deg ut av huset mitt..... OPS... Jeg kan da ikke vite alt... Trodde det var en liten cafe:)

Det var torsdag jeg var nærmest, jeg startet nederst ved Akerselven og løøøøp som en gærning oppover, spurte alle jeg traff, til og med de narkomane (de spurte bare tilbake om jeg også ville ha?? altså dop) , da jeg nærmet meg Mølla følte jeg at jeg var skikkelig på sporet og jeg var heller ikke alene lenger. På min lange slitsomme vei fant jeg to gode Jaget-kollegaer, Linn og Marius. Ekstremt greit å være flere og dele seg opp. Vi gjorde det, men uten hell. Satt tilslutt igjen med visittkortet hans.

Jeg føler at jeg har fått en svært god tone med gutta på Radio1, ettersom jeg stadig vekk ringer inn for å fortelle dem om min ferd. Det har også hendt at jeg er blitt gjenkjent av andre jagere på stemmen min; Er det du som er Eira??:) Og ja det er meg! Jeg SKAL få tak i denne fyren. Jeg er mer interessert i å ta han, enn å få pengene, men de er jo en god bonus:)

Så til alle dere jagere der ute, det er ikke for sent!!! Lykke til alle sammen:)